|
Home
| Next ]
Jeg har beholdt ordet font i FAQ-en fordi det er det ordet som blir brukt blant mennesker som trenger å lese en FAQ: på norsk heter det skrift.
Skrifter finnes i forskjellige skrifttyper: Den vanligste skriften i norske aviser og bøker er antagelig Times Roman. Det finnes tusenvis av forskjellige skrifttyper, som er laget av til forskjellige formål og etter forskjellige tradisjoner.
Skrifter beregnet på trykksaker finnes normalt i to varianter: Antikva og grotesk.
Grotesk skrift oppsto på slutten av det 19. århundre, og skal visstnok ligne hule- (grotte)skrift. Grotesk er kjennetegnet vet at linjene har liten variasjon i strektykkelsen og at endene ikke har serifer (små uthevelser). Grotesk skrift utmerker seg vet at den er lett å stave seg gjennom, derfor brukes grotesk når det er viktig å få leseren til å stoppe opp og merke seg det som står. Grotesk skrift brukes gjerne i mellomtitler i tekniske manualer og vitenskapelige rapporter, og i bøker for barn, svaksynte og mentalt retarderte.
Antikva oppsto i Italia i det 14. århundre. Inspirasjonen til antikva-skriften skal være Trajan-søylen som daterer seg tilbake til klassisk romersk tid, og skal være et av de ypperste eksemplene på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Antikva er kjennetegnet ved at strektykkelsen kan variere mye i samme bokstav, og at endepunktene har serifer (små uthevelser). Antikva-skrifter utmerker seg vet at de gir økt tekstflyt, og skal brukes er hvor det er viktigere å trekke ut meningen av teksten heller enn å fokusere på selve ordene.
Mitt generelle inntrykk er at det i akademisk og teknisk skrift kan være like greit å bruke så lite grotesk som mulig. Selv bruker jeg grotesk stort sett når jeg lager tabeller.
Eksakt hvilken skrift du bør bruke er det nesten umulig å svare på. Før du velger font, må du bestemme deg for visse viktige ting, som f.eks. hvorvidt du ønsker høy lesbarhet, å tiltrekke deg oppmerksomhet, å være traust og trygg, frisk og spennende, etc.
Se f.eks. denne meldinga av Per O. Asplund hvor dette blir behandett litt i dybden.
Det bør understrekes at dette er skrevet av en glad (nesten)amatør, og er ment å besvare de spørsmålene som stilles oftest. Ordentlig kunnskap får du først ved å gå inn i litteraturen.
Jeg har inntrykk av at de fleste som frekventerer no.fag.typografi er studenter og andre akademikere som skriver sakprosa, evt. skjønnlitteratur. I slike tilfeller går det an å gi litt forsiktige retningslinjer fordi slike arbeider har mye til felles.
I mye litteratur fra åtti- og nittitallet vil du finne at det blir anbefalt å bruke en grotesk font i mellomtitler og en antikva-font i brødtekst:
PostScript er et dokumentformat som ble laget av Adobe ca. 1985. PostScript er i utgangspunktet et språk som beskriver hvordan ting skal se ut på ei side. Det er veldig omstendelig og komplisert. I utgangspunktet kan man bare gjøre én ting med PostScript-dokumenter, og det er å skrive dem ut. Det finnes programmer for å se på PostScript-dokumenter på skjerm, men de kan ikke brukes til å redigere PostScript-dokumenter. PostScript har definert flere fontformater, det mest kjente av disse heter Type 1.
En PostScript-font er egentlig i to deler: Den inneholder et sett med instruksjoner for å skrive tegn på papir, og et annet sett med instruksjoner for å skrive tegn på skjerm. Instruksjonene for å skrive på papir er matematiske formler, som gjør at PostScript-fonter kan skaleres fritt, dvs. det er mulig å endre størrelsen på dem relativt vilkårlig uten tap av kvalitet. Instruksjonene for å skrive til skjerm er ikke matematiske formler, men bitmaps. Dette gjør at det bare er et begrenset antall størrelser som ser pent ut på skjermen. Programmet Adobe Type Manager gjør at printer-instruksjonene også kan skrives til skjerm. Da kan man skalere fonter fritt og det ser fortsatt pent ut på skjermen.
TruePrint er et dokumentformat som ble utviklet som en del av samarbeid mellom Apple og Microsoft på slutten av 80-tallet. Font-formatet til TruePrint heter TrueType. Det som idag overlever av dette samarbeidet er fontformatet TrueType.
TrueType-fonter kommer ikke med separate instruksjoner for skjerm og papir, og trenger ingen spesiell magi for å kunne skaleres fritt.
Fonter kommer grovt sett i to slag: de som er gratis og de som ikke er det. Det som kommer med systemet og som følger med programmer er ofte ikke de mest forseggjorte. Pene fonter som egner seg for trykket materiale koster penger. De kan bestilles fra der du ellers kjøper programmer. Det finnes flere web-sites der du kan se på fonter før du evt. kjøper dem, f.eks.
Det er ganske mange punkter hvor fonter kan skille seg fra hverandre.
Enkelte bokstaver er slik at dersom de står ved siden av hverandre, blir det for mye eller for lite luft mellom dem. Et typisk eksempel er kombinasjonen AV. I kvalitetsfonter er det informasjon om hvilke bokstavkombinasjoner som er slik, og hvor mye luft som bør legges til eller fjernes. Mange programmer, særlig tekstbehandlingsprogrammer, bruker ikke denne informasjoner, så det er ikke alltid man kan se forksjell. I Times Roman fra Adobe som pleier å følge med Windows og MacOS er det 283 slike unntak, mens i Barmeno, en mye mer forseggjort font, er det 1226.
Fonter blir som sagt beskrevet som matematiske formler. Når man forstørrer eller forminsker en font skjer dette i utgangspunktet linjært, som om man skyver et ark fremover eller bakover i forhold til øyet. Særlig ved små bokstavstørrelser kan det være nødvendig å gjør mer enn dette for at bokstavene skal fortsette å se pene ut. Hinting er navnet på matematiske teknikker som brukes til dette.
Andre måter skrifter kan variere:
En grei regel sier at det aldri skal være mer enn to skrifter på ei side, og aldri to grotesker eller to antikvaer. Siden prosa bør settes i antikva, betyr det at du i høyden kan variere med en antikva og en grotesk skrift. Dersom du vil blande en antikva og en grotesk, er det vanligst å bruke grotesk i mellomtitler, overskrifter, figurtekster og tabeller. Det er også lov å bare bruke én skrift.
Dersom du vil bruke én grotesk og én antikva, så pass på at de har nogenlunde samme bredde, x-høyde, strekvariasjon, etc. Her er noen eksempler på skrifter som jeg synes går godt sammen:
| Sabon | Syntax |
| Adobe Garamond | Futura |
| Stempel Garamond | Avant Garde |
| Caslon | Gill Sans |
| Janson | Futura |
| Times | Helvetica |
En gammel tommelfingerregel sier at Caslon aldri er feil valg. Her er noen flere forslag.
Det finnes etterhvert flere fonter som er laget spesielt for å ta seg godt ut på skjerm. De mest kjente av disse er antagelig Lucida Sans, Georgia, Verdana og Stone.
I dette dokumentet har jeg ikke gjort noe skille mellom kommersielle fonter, fonter som følger med operativsystemer eller applikasjoner, eller gratis skrifter. De fleste skrifter av særlig høy kvalitet må du regne med å betale for – opptil ca. kr. 800,- for et komplett sett med skrifter, og ca. kr. 800,- til dersom du også vil ha ekspertfonter (symboler, tekst-siffer, ekstra ligaturer, etc).
Derfor er det ikke så lett for meg å få lagt opp eksempler på fonter. De fleste store produsentene har websites med demoer.
Sist endret: 2008-11-09