Hva måler IQ-tester?

Intel­li­gen­stester skal måle intel­li­gens. Det gjør de ved å teste hvor god man er til å løse opp­gaver som har vist seg å henge sam­men med sosioøkonomisk suk­sess: opp­gaver som det har vist seg at men­nesker som opp­når lav sosioøkon­misk suk­sess pleier å være dårlige på, og men­nesker som opp­når høy sosioøkonomisk suk­sess pleier å være gode på. Slike egen­skaper er bl.a. rom­forståelse, almenkunnskap, kort­tid­shukom­melse, møn­stergjenkjen­nelse, etc.

Hvordan lages IQ-tester?

IQ-tester lages ved at men­nesker som kan mye om tenkn­ing og ingel­li­gens fores­lår opp­gaver som så blir testet på forsøksper­son­er. De opp­gavene som vis­er forskjell på men­nesker blir beholdt, de som ikke gjør det blir forkastet. En refer­anseg­ruppe tar så testen når den er fer­dig, og den skåren man får når man tar testen vis­er hvor langt unna mid­dels man er. Den gam­le forme­len IQ = men­tal alder/kronologisk alder er for­latt for­lengst.

Å lage en IQ-test er et stort og kost­bart pros­jekt. Der­for er utval­get av gode IQ-tester i Norge nesten ikke tilst­ede. Det skrives ofte i media at den eller den «lager IQ-testene til Men­sa». Dette er absurd, å lage en god IQ-test krev­er mas­se­vis av tid, men­nesker og penger.

Det er ingen logisk grunn til at de opp­gavene som brukes i intel­li­gen­steser måler det de skal måle – det er oppdaget ved forskn­ing og bekreftet ved studi­er.

Kan man trene opp intelligens?

Forsøk gjen­nom mange år vis­er at gevin­sten man kan få ved å utføre øvelser som skal øke intel­li­gens er liten. Man kan trene opp evnen til å løse IQ-tester, men det øker ikke intel­li­gensen. De fær­reste gjør det, og når man tar IQ-tester skal man få fratrekk for å ha erfar­ing med å ta tester fra før. Det man kan trene opp, er evnen til å bruke det man har.

Er det ikke naivt å tro at intelligens kan oppgis ved et enkelt tall?

Forskn­ing vis­er at der­som man plukker vilkårlig to grup­per à 100 jev­nal­drende voskne men­nesker som skår­er hen­holdsvis 85 og 115, vil det være tydelige forskjeller mel­lom grup­pene. Den som består av men­nesker som skår­er 115 vil ha flere rike, flere med god helse, færre som har sonet, etc. Alt dette kan bestemmes ved bare ét tall.

Dette er naturligvis likv­el ikke hele his­to­rien. Den er omfat­tende og kom­plsiert og kan ses på som kom­mentar­er og til­legg til det oven­stående.