{"id":294,"date":"2017-03-18T20:49:11","date_gmt":"2017-03-18T19:49:11","guid":{"rendered":"http:\/\/www.grendel.no\/?page_id=294"},"modified":"2024-01-16T08:29:26","modified_gmt":"2024-01-16T07:29:26","slug":"om-gyldighet-og-ugyldighet-personlighetstesting","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.grendel.no\/om-gyldighet-og-ugyldighet-personlighetstesting\/","title":{"rendered":"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-page\" data-elementor-id=\"294\" class=\"elementor elementor-294\" data-elementor-post-type=\"page\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-622af6d7 elementor-section-boxed elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"622af6d7\" data-element_type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-1611987f\" data-id=\"1611987f\" data-element_type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-796b1c09 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"796b1c09\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t<style>\/*! elementor - v3.21.0 - 25-04-2024 *\/\n.elementor-widget-text-editor.elementor-drop-cap-view-stacked .elementor-drop-cap{background-color:#69727d;color:#fff}.elementor-widget-text-editor.elementor-drop-cap-view-framed .elementor-drop-cap{color:#69727d;border:3px solid;background-color:transparent}.elementor-widget-text-editor:not(.elementor-drop-cap-view-default) .elementor-drop-cap{margin-top:8px}.elementor-widget-text-editor:not(.elementor-drop-cap-view-default) .elementor-drop-cap-letter{width:1em;height:1em}.elementor-widget-text-editor .elementor-drop-cap{float:left;text-align:center;line-height:1;font-size:50px}.elementor-widget-text-editor .elementor-drop-cap-letter{display:inline-block}<\/style>\t\t\t\t<p><a href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/arbeidsliv\/jobbintervju\/personlighet\/pa-jobbjakt-eksperter-peker-pa-hva-du-bor-svare-pa-personlighetstesten\/s\/5-95-1553969\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Per\u00adson\u00adlighet\u00adstester<\/a> blir brukt i stadig flere sam\u00admen\u00adhenger. Reak\u00adsjonene p\u00e5 bruk av slike tester ser ut til \u00e5 ha en ten\u00addens til \u00e5 variere mel\u00adlom blank avvis\u00adning og ukri\u00adtisk god\u00adtagelse. Det er naturligvis for\u00adnuftig \u00e5 v\u00e6re like skep\u00adtisk til per\u00adson\u00adlighet\u00adstest\u00ading som alt annet. I denne artikke\u00adlen kom\u00admer jeg ikke desto min\u00addre kom\u00admer til \u00e5 argu\u00admentere for at det fak\u00adtisk finnes gode per\u00adson\u00adlighet\u00adstester, og at det finnes anven\u00addelses\u00adm\u00e5ter av disse som kan komme b\u00e5de den som tar testene og de som gir testene til gode. Skep\u00adtik\u00aderen er kan\u00adskje mer inter\u00adessert i f\u00f8l\u00adgende prob\u00adlem\u00adstill\u00adinger, som jeg kom\u00admer til \u00e5 bel\u00adyse i det f\u00f8l\u00adgende:<\/p><ul><li>Hvor\u00addan kan man skjelne mel\u00adlom gode og d\u00e5rlige per\u00adson\u00adlighet\u00adstester?<\/li><li>Finnes det hold\u00adbare, grunn\u00adleggende teori\u00ader om per\u00adson\u00adlighetsm\u00e5l?<\/li><\/ul><h3>Bakgrunn: Er det personen eller situasjonen som bestemmer en handling?<\/h3><p>Psykolo\u00adgen som viten\u00adskap har lenge befat\u00adtet seg med m\u00e5ling av men\u00adneske\u00adlige egen\u00adskaper. Denne grenen av psykolo\u00adgien, som befat\u00adter seg med m\u00e5l\u00adbare forskjeller mel\u00adlom men\u00adnesker kalles dif\u00adfer\u00aden\u00adsialp\u00adsykolo\u00adgi n\u00e5r den dreier seg om teori\u00ader, og psykometri n\u00e5r den dreier seg om metoder. Fra ca. \u00e5rhun\u00addreskiftet og fram til ca. 2. ver\u00adden\u00adskrig var det fak\u00adtisk nesten utelukkende m\u00e5ling og eval\u00aduer\u00ading av men\u00adnesker som amerikanske psykologer drev med \u2013 ter\u00adapi var stort sett over\u00adlatt til psyki\u00ada\u00adtrene.<\/p><p>Det ikke slik at for\u00adm\u00e5let med den forsknin\u00adgen som foregikk var \u00e5 lage per\u00adson\u00adlighet\u00adstester. For\u00adm\u00e5let var \u00e5 lage teori\u00ader om per\u00adson\u00adlighet, og per\u00adson\u00adlighet\u00adstester ble utviklet for \u00e5 teste disse teoriene. Det var dette som viste seg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 vanske\u00adlig. Til tross for at f.eks. astrolo\u00adgene hevder \u00e5 kunne dele opp men\u00adneske\u00adheten i 12 stjer\u00adnetegn med bestemte karak\u00adtertrekk, lyk\u00adtes det ikke psykolo\u00adgene \u00e5 finne m\u00e5l p\u00e5 per\u00adson\u00adlighet som kunne fanges i tester. Kor\u00adre\u00adlasjon\u00ader mel\u00adlom testscore og testkri\u00adterier var sjelden over 0.3, noe som er alt\u00adfor lite til \u00e5 kon\u00adklud\u00adere med at det finnes noen kjerneper\u00adson\u00adlighet som er kon\u00adstant fra situ\u00adasjon til situ\u00adasjon.<\/p><p>Poenget med \u00e5 m\u00e5le per\u00adson\u00adlighet er \u00e5 kunne forut\u00adsi noe om hvor\u00addan men\u00adnesker vil rea\u00adgere under gitte forut\u00adset\u00adninger, dvs. \u00e5 kunne sp\u00e5 om framti\u00adda. Dette har vist seg uhyre vanske\u00adlig. Fak\u00adtisk var det gjengs opp\u00adfat\u00adning blant psykologer fram til beg\u00adyn\u00adnelsen av 80-tal\u00adlet at men\u00adneske\u00adlig adferd var s\u00e5 kom\u00adpleks at den ikke lot seg m\u00e5le. \u00c5rsak\u00aden ble antatt \u00e5 v\u00e6re at det ikke finnes noen&nbsp;<em>kjerneper\u00adson\u00adlighet<\/em>&nbsp;\u2013 det var&nbsp;<em>situ\u00adasjo\u00adnen<\/em>, ikke&nbsp;<em>indi\u00advidet<\/em>, som avgjorde hvor\u00addan indi\u00advidet skulle rea\u00adgere. \u00abPer\u00adson\u00adlighet\u00bb er en illusjon som skyldes men\u00adneskers trang til \u00e5 \u00abse\u00bb flere sam\u00admen\u00adhenger og mer kon\u00adsis\u00adtens enn det fak\u00adtisk finnes i ver\u00adden. Siden det er situ\u00adasjo\u00adnen, ikke per\u00adso\u00adn\u00aden, som avgj\u00f8r hvor\u00addan vi han\u00addler, er det ikke mulig \u00e5 lage per\u00adson\u00adlighet\u00adstester.<\/p><p>Men kjen\u00adner vi ikke igjen men\u00adnesker fra situ\u00adasjon til situ\u00adasjon? \u00abOle er seg selv lik,\u00bb sier vi, og med det men\u00ader vi at vi synes Ole har en dis\u00adtinkt oppf\u00f8rsel som skiller ham fra andre men\u00adnesker og som gj\u00f8r ham til Ole. \u00abNei,\u00bb sa psykolo\u00adgene \u2013 \u00abdu synes du kjen\u00adner igjen Ole for\u00addi du bare kjen\u00adner ham i et bestemt milj\u00f8 \u2013 arbeid, foren\u00ading, eller andre aktiviteter. Hadde du truf\u00adfet ham i flere sam\u00admen\u00adhenger hadde du sett at han ville v\u00e6re en forskjel\u00adlig per\u00adson i hver sam\u00admen\u00adheng du kjente ham i.\u00bb Det er til en viss grad sant \u2013 i forskjel\u00adlige milj\u00f8er finnes det forskjel\u00adlige strenger \u00e5 spille p\u00e5. Vi er ikke full\u00ads\u00adtendig up\u00e5vir\u00adket av milj\u00f8et. Det er antagelig ogs\u00e5 rik\u00adtig at vi \u00abser\u00bb mer kon\u00adsis\u00adtens enn hva som fak\u00adtisk er til\u00adfelle, hva ang\u00e5r b\u00e5de andre men\u00adneskers oppf\u00f8rsel og andre ting i livet.<\/p><h4 id=\"54_gjennombruddet_1\">Gjennombruddet<\/h4><p class=\"firstpar\">P\u00e5 beg\u00adyn\u00adnelsen av 80-tal\u00adlet ble det bl\u00e5st nytt liv i per\u00adson\u00adlighets\u00adforsk\u00ading \u2013 og dermed ogs\u00e5 i per\u00adson\u00adlighet\u00adstest\u00ading \u2013 for\u00addi to teo\u00adretiske gjen\u00adnom\u00adbrudd, fra hver sin kant, viste at det fak\u00adtisk er mulig \u00e5 beskrive per\u00adson\u00adlighet p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er mulig \u00e5 komme med gyldige forut\u00adsigelser om indi\u00adviders adferd.<\/p><h5 id=\"54_statistisk-aggregeri_1\">Statistisk aggregering<\/h5><p class=\"firstpar\">Tidligere tiders per\u00adson\u00adlighets\u00adforsk\u00ading hadde beg\u00e5tt en gjen\u00adnom\u00adf\u00f8rt feil: \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forut\u00adsi enkel\u00adhen\u00addelser. Tenk deg at vi skulle lage en per\u00adson\u00adlighet\u00adstest som gikk ut p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le tilb\u00f8ye\u00adlighet til \u00e5 ser\u00advere piz\u00adza. Hvis Ola skulle sl\u00e5 ut p\u00e5 denne testen, skulle Ola for\u00adventes \u00e5 ser\u00advere piz\u00adza neste gang han hadde gjester. Men det g\u00e5r an \u00e5 g\u00e5 lei av piz\u00adza, \u00e5 man\u00adgle noen av ingre\u00addi\u00adensene som skal til, eller \u00e5 ha lyst til \u00e5 lage noe annet. Piz\u00adza\u00adserver\u00adingsin\u00addek\u00adsen var alt\u00ads\u00e5 basert p\u00e5 en illusjon om smak: det er ikke mulig \u00e5 m\u00e5le tilb\u00f8ye\u00adlighet til \u00e5 ser\u00advere piz\u00adza.<\/p><p>Joda, viste det seg \u2013 det er ikke mulig \u00e5 predikere hvorvidt Ola vil eller ikke vil ser\u00advere piz\u00adza neste gang han har gjester, men det&nbsp;<em>er<\/em>&nbsp;mulig \u00e5 vise om han vil ser\u00advere piz\u00adza oftere enn gjen\u00adnom\u00adsnit\u00adtet av nord\u00admenn n\u00e5r han har gjester. Det er alt\u00ads\u00e5 ikke mulig \u00e5 forut\u00adsi enkeltad\u00adferd, men det er mulig \u00e5 forut\u00adsi<em>adferdsm\u00f8n\u00adstre<\/em>, og det er van\u00adligvis det vi er inter\u00adessert i. Et slag ten\u00adnis blir ikke avgjort etter f\u00f8rste serve, fot\u00adbal\u00adlkam\u00adp\u00aden var\u00ader lengre enn noen f\u00e5 pas\u00adninger. Selv om man er best er det mulig \u00e5 komme opp i uheldige situ\u00adasjon\u00ader, det som er vik\u00adtig i idrettsam\u00admen\u00adheng er \u00e5 f\u00e5 vist at man klar\u00ader \u00e5 v\u00e6re dyk\u00adtig over tid. I alle andre sam\u00admen\u00adhenger er det slik at situ\u00adasjo\u00adnen av og til over\u00adstyr\u00ader per\u00adson\u00adligheten \u2013 men i mange sam\u00admen\u00adhenger vil man se et kon\u00adsis\u00adtent m\u00f8n\u00adster bare man m\u00e5ler mange nok ganger.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p>Det har vist seg at flere avgj\u00f8rende forskn\u00adingsrap\u00adporter som kon\u00adklud\u00aderte med at men\u00adnesker&nbsp;<em>ikke<\/em>&nbsp;er kon\u00adsis\u00adtente, hadde vist det mot\u00adsat\u00adte der\u00adsom de innsam\u00adlede dataene hadde v\u00e6rt aggregerte. Det er i grun\u00adnen rart at det tok s\u00e5 lang tid \u00e5 oppdage dette.<\/p><h5 id=\"54_leksikalsk-analyse-o_1\">Leksikalsk analyse og De fem store<\/h5><p class=\"firstpar\">Til tross for man\u00adglende evne til \u00e5 forut\u00adsi adferd med noe syn\u00adderlig hell, ble det likev\u00adel laget hypoteser og teori\u00ader om per\u00adson\u00adlighet. Gor\u00addon All\u00adport og Ray\u00admond Cat\u00adtell gikk en annen vei enn den rent empiriske \u2013 i ste\u00adden for \u00e5 predikere adferd, pr\u00f8vde All\u00adport, og senere Cat\u00adtell p\u00e5 bak\u00adgrunn av All\u00adports studi\u00ader \u2013 \u00e5 finne om det er mulig \u00e5 redusere de adjek\u00adtivene vi bruk\u00ader for \u00e5 beskrive men\u00adneske\u00adlig adferd ned i syn\u00adonymer. All\u00adport tok utgangspunk i 18000 adjek\u00adtiv\u00ader som ble delt opp etter bruksm\u00e5ter, slik at det ble mulig \u00e5 se et m\u00f8n\u00adster i hvor\u00addan men\u00adnesker beskriv\u00ader hveran\u00addre. Cat\u00adtell analy\u00adsert de per\u00adson\u00adlighet\u00adstrekkbeskrivende adjek\u00adtivene for&nbsp;<em>egne\u00adthet<\/em>, og endte opp med ca. 4000 adjek\u00adtiv\u00ader som men\u00adnesker i test\u00adgrup\u00adper skulle bruke for \u00e5 beskrive men\u00adnesker som de kjente. Han bruk\u00adte fak\u00adtor\u00adanalyse p\u00e5 dataene, dvs. at han bruk\u00adte en teo\u00adretisk formel for \u00e5 vise hvilke adjek\u00adtiv\u00ader som opp\u00adtr\u00e5dde sam\u00admen og dermed kunne sies \u00e5 v\u00e6re mer eller min\u00addre syn\u00adonyme. Dette skjed\u00adde p\u00e5 1930- og 40-tal\u00adlet, og krevde enorm datakraft etter dati\u00addas teknolo\u00adgi.<\/p><p class=\"firstpar\">&nbsp;Cat\u00adtell fant 16 per\u00adson\u00adlighet\u00adstrekk, og mente dermed \u00e5 kunne si at men\u00adnesker beskriv\u00ader hveran\u00addre etter sek\u00adsten forskjel\u00adlige grup\u00adper av karak\u00adter\u00adis\u00adtikker \u2013 men ikke et ord om hvor disse karak\u00adter\u00adis\u00adtikkene kom fra eller om de var kon\u00adsis\u00adtente. P\u00e5 bak\u00adgrunn av dette resul\u00adtatet lanserte han den etter hvert klas\u00adsiske per\u00adson\u00adlighet\u00adstesten&nbsp;<em>Cat\u00adtells 16PF<\/em>, som fort\u00adsatt blir brukt i mange land, inklud\u00adert Norge. Cat\u00adtell var kan\u00adskje f\u00f8rst ute, men seinere forsk\u00ading har reist tvil om resul\u00adtatene hans. Det vis\u00ader seg i hvert fall, vil mange hevde, at dataene hans ikke ga grunnlag for mer enn&nbsp;<em>fem<\/em>&nbsp;trekk. John Nor\u00adman fant ogs\u00e5 fem trekk i 1961, men lot v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 videre med resul\u00adtatene for\u00addi han ble over\u00adbe\u00advist om at trekkene ikke var sta\u00adbile og der\u00adfor ikke kunne brukes til stort.<\/p><p>I 1981 ble fire forskere enige om at der\u00adsom man s\u00e5 p\u00e5 den lit\u00adter\u00ada\u00adturen som fantes, kan man redusere trekkbeskrivende adjek\u00adtiv\u00ader til fem grup\u00adper. I den f\u00f8l\u00adgende tabellen har jeg gjen\u00adgitt hva hver at disse grup\u00adpene van\u00adligvis kalles p\u00e5 norsk og engel\u00adsk. Det er vanske\u00adlig \u00e5 bli helt enig om hva disse grup\u00adpene&nbsp;<em>fak\u00adtisk<\/em>beskriv\u00ader, s\u00e5 det er ikke full\u00ads\u00adtendig samsvar mel\u00adlom de ordene som brukes p\u00e5 norsk og de ordene som brukes p\u00e5 engel\u00adsk. Enkelte betyd\u00adnings\u00adfulle forskere bruk\u00ader andre navn enn de jeg har brukt her.<\/p><table border=\"0\"><tbody><tr><td>Styrke<\/td><td>Extra\u00adver\u00adsion<\/td><\/tr><tr><td>Varme<\/td><td>Agree\u00adable\u00adness<\/td><\/tr><tr><td>Kon\u00adtroll<\/td><td>Con\u00adsci\u00aden\u00adtious\u00adness<\/td><\/tr><tr><td>F\u00f8lelsemes\u00adsig Sta\u00adbilitet<\/td><td>Emo\u00adtion\u00adal Sta\u00adbil\u00adi\u00adty<\/td><\/tr><tr><td>\u00c5pen\u00adhet<\/td><td>Open\u00adness to Ideas<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><p>Ikke desto min\u00addre: Per\u00adson\u00adlighet\u00adstester som m\u00e5ler nor\u00admal per\u00adson\u00adlighet, dvs. slike som brukes i n\u00e6ringslivet og i andre sam\u00admen\u00adhenger for \u00e5 m\u00e5le egne\u00adthet til arbeid eller samar\u00adbeid, m\u00e5ler et eller flere av disse trekkene. Den kan\u00adskje mest kjente per\u00adson\u00adlighet\u00adstesten, MBTI, antas \u00e5 m\u00e5le fire av disse trekkene (det ute\u00adlat\u00adte trekket er f\u00f8lelsesmes\u00adsig sta\u00adbilitet) (Cos\u00adta &amp; McCrae, 1989).<\/p><p>De fem trekkene beskriv\u00ader, kort for\u00adt\u00adalt:<\/p><p><strong>Styrke<\/strong>&nbsp;omfat\u00adter slike trekk som s\u00f8ken ut i ver\u00adden, ener\u00adgiskhet, tale\u00adtreng\u00adth\u00adet, alt som har med \u00e5 gj\u00f8re seg bemer\u00adket. Men\u00adnesker som har h\u00f8yt utslag p\u00e5 denne fak\u00adtoren blir gjerne opp\u00adfat\u00adtet som utad\u00advendte, mens de som har lavt utslag gjerne blir opp\u00adfat\u00adtet som innad\u00advendte, selv om det er litt mis\u00advisende. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 styrke fors\u00f8k\u00ader \u00e5 sette seg ambisi\u00f8se m\u00e5l og \u00e5 gjen\u00adnom\u00adf\u00f8re dem, og scor\u00ader gjen\u00adnom\u00adsnit\u00adtlig litt h\u00f8yere p\u00e5 IQ-tester enn de som har lav score. De snakker f\u00f8rst i for\u00adsam\u00adlinger og bren\u00adner ikke inne med id\u00e9ene sine. Men\u00adnesker som scor\u00ader lavt p\u00e5 styrke bruk\u00ader gjerne lenger tid p\u00e5 \u00e5 for\u00adberede svarene sine, og kan som resul\u00adtat av dette av og til levere bedre resul\u00adtater enn de som scor\u00ader h\u00f8yt.<\/p><p><strong>Varme<\/strong>&nbsp;omfat\u00adter slike trekk som sosial omsorg og empati, men ogs\u00e5 tilb\u00f8ye\u00adlighet til \u00e5 v\u00e6re godtroende. Varme men\u00adnesker har let\u00adtere enn andre for \u00e5 la seg dis\u00adtra\u00adhere av at det er andre men\u00adnesker til stede. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 varme er gode \u00e5 ha i alle sam\u00admen\u00adhenger hvor det er vik\u00adtig \u00e5 ta vare p\u00e5 men\u00adnesker og men\u00adneske\u00adlige relasjon\u00ader \u2013 de kan bl.a. fun\u00adgere som katalysater\u00ader for fastl\u00e5ste diskusjon\u00ader i arbei\u00addssam\u00admen\u00adheng. Men\u00adnesker som scor\u00ader lavt p\u00e5 varme har let\u00adtere for \u00e5 ta og gjen\u00adnom\u00adf\u00f8re upop\u00adul\u00e6re avgj\u00f8relser og er ofte sta, p\u00e5 godt og vondt. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 varme har st\u00f8rre tilb\u00f8ye\u00adlighet enn andre til \u00e5 over\u00addrive effek\u00adten av behan\u00addling.<\/p><p>Emosjonell intel\u00adli\u00adgens som vi har h\u00f8rt s\u00e5 mye om i det siste er antagelig en kom\u00adbi\u00adnasjon av styrke og varme. Leary (1957) samt Moxnes og Engvik (1973\/1974) viste at men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 begge del\u00ader har god selvinnsikt og blir sett p\u00e5 som sym\u00adpa\u00adtiske.<\/p><p><strong>Kon\u00adtroll<\/strong>&nbsp;omfat\u00adter slike trekk som ryd\u00addighet og p\u00e5lite\u00adlighet. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 denne fak\u00adtoren er slike som blir fer\u00addi\u00adge med ting. Sam\u00admen med IQ er dette den fak\u00adtoren som best predik\u00ader\u00ader kvalitet i arbei\u00add\u00adsut\u00adf\u00f8relse. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 kon\u00adtroll kan ha en ten\u00addens til kon\u00adfor\u00admitet, men de f\u00e5r ting gjort. Men\u00adnesker som scor\u00ader lavt p\u00e5 kon\u00adtroll er ofte uortodokse og kreative.<\/p><p><strong>F\u00f8lelsesmes\u00adsig sta\u00adbilitet<\/strong>&nbsp;omfat\u00adter slike trekk som eng\u00ads\u00adtelse og for\u00adsik\u00adtighet. Men\u00adnesker som scor\u00ader h\u00f8yt p\u00e5 f\u00f8lelsesmes\u00adsig sta\u00adbilitet har \u00abis i magen\u00bb, og kan holde hodet kaldt til glede for seg selv og til nytte for andre, og t\u00f8r \u00e5 ta sjanser. Men\u00adnesker som scor\u00ader lavt p\u00e5 f\u00f8lelsesmes\u00adsig sta\u00adbilitet er eng\u00adstelige, nerv\u00f8se og for\u00adsik\u00adtige, og er gode \u00e5 ha i enhver sam\u00admen\u00adheng hvor man ikke f\u00e5r v\u00e6rt n\u00f8ye nok.<\/p><p><strong>\u00c5pen\u00adhet for ideer<\/strong>&nbsp;omfat\u00adter slike trekk som intellekt, \u00e5pen\u00adhet og tol\u00ader\u00adanse. Men\u00adnesker som har h\u00f8y score p\u00e5 \u00e5pen\u00adhet for ideer frem\u00adst\u00e5r som oppfinn\u00adsomme, kul\u00adtiverte og flek\u00adsi\u00adble. Det er gjerne de som er teo\u00adretik\u00aderne i arbei\u00addssam\u00admen\u00adheng. Men\u00adnesker som scor\u00ader lavt p\u00e5 \u00e5pen\u00adhet for ideer er gjerne prak\u00adtisk anlagt, og sp\u00f8r etter prak\u00adtisk nytte. N\u00e5r det opp\u00adst\u00e5r kon\u00adflik\u00adter i arbei\u00add\u00adslivet, og disse har utgangspunkt i forskjeller i per\u00adosnlighet, er det gjerne denne fak\u00adtoren som skiller de stri\u00addende parter. Det er antagelig ogs\u00e5 denne fak\u00adtoren det er vik\u00adtigst at men\u00adnesker i et par\u00adforhold scor\u00ader likt p\u00e5.<\/p><p>Disse fem fak\u00adtorene har f\u00e5tt tilnavnet De fem store (The Big Five) for\u00addi de antas \u00e5 omfat\u00adte fem store per\u00adson\u00adlighet\u00adstrekk-kat\u00ade\u00adgori\u00ader som tilsam\u00admen dekker mesteparten av det som trengs for \u00e5 beskrive en per\u00adson.<\/p><h5 id=\"54_testkvalitet-%e2%80%_1\">Testkvalitet \u2013 hvordan kan man skjelne en god test fra en d\u00e5rlig test?<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er alt\u00ads\u00e5 slik at det finnes i alle fall \u00e9n mod\u00adell for per\u00adson\u00adlighet som er empirisk og teo\u00adretisk valid\u00adert, og som er mulig \u00e5 bruke som utgangspunkt for per\u00adson\u00adlighet\u00adstester. At jeg har nevnt den her skyldes f\u00f8rst og fremst at det stort sett er denne mod\u00adellen som blir brukt innen mod\u00aderne per\u00adson\u00adlighets\u00adforsk\u00ading, men ogs\u00e5 for \u00e5 gi et enkelt eksem\u00adpel p\u00e5 en mod\u00adell for per\u00adson\u00adlighet.<\/p><h5 id=\"54_relevans_1\">Relevans<\/h5><p class=\"firstpar\">Det finnes heller ingen fasitsvar for per\u00adson\u00adlighet\u00adstester, annet enn at i de fleste sam\u00admen\u00adhenger b\u00f8r&nbsp;<em>kon\u00adtroll<\/em>&nbsp;v\u00e6re h\u00f8y. Det er ikke slik at alle gode tester&nbsp;<em>m\u00e5&nbsp;<\/em>forholde seg til de fem store \u2013 i enkelte sam\u00admen\u00adhenger er det bare del\u00ader av de fem store som gir inter\u00ades\u00adsant infor\u00admasjon om hvor\u00addan en arbei\u00addss\u00f8ler vil passe til opp\u00adgaven ved\u00adk\u00adom\u00admende skal gj\u00f8re. Det er&nbsp;<em>lett<\/em>&nbsp;\u2013 i alle fall i teorien \u2013 \u00e5 lage en per\u00adson\u00adlighet\u00adstest, det er mye vanske\u00adligere \u00e5 lage en arbei\u00add\u00adspros\u00ades\u00ads\u00adanalyse som vis\u00ader hvilken pro\u00adfil eller hvilke pro\u00adfil\u00ader som er \u00f8nske\u00adlig. Det finnes ingen fasit for hvor\u00addan dette skal gj\u00f8res, annet enn at i en arbei\u00adds\u00adgruppe er det en fordel om s\u00e5 mange pro\u00adfil\u00ader som mulig er rep\u00adre\u00adsen\u00adtert. Forskjel\u00adlige teo\u00adretikere, f.eks. Bel\u00adbin (1992), har tanker om hvor\u00addan disse forskjel\u00adlene b\u00f8r v\u00e6re.<\/p><h5 id=\"54_normering_1\">Normering<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er ikke slik (som mange tror) at det blir antatt at det finnes pro\u00adto\u00adtypiske eksem\u00adpler p\u00e5 per\u00adson\u00adligheter, og at man kan lage tester som vis\u00ader disse. I ste\u00adden bruk\u00ader man en pros\u00adess som kalles&nbsp;<em>normer\u00ading<\/em>, som kort for\u00adt\u00adalt g\u00e5r ut p\u00e5 at testen blir pr\u00f8vet ut p\u00e5 en gruppe vilk\u00e5rlig val\u00adgte men\u00adnesker, og ser hvor\u00addan svarene fordel\u00ader seg hos dem. S\u00e5 blir svar\u00adfordelin\u00adgen fra denne grup\u00adpen nor\u00admalis\u00adert, slik at fordelin\u00adgen f\u00e5r en bestemt medi\u00adan og et bestemt stan\u00addar\u00add\u00adavvik. N\u00e5r noen seinere tar testen vis\u00ader alt\u00ads\u00e5 resul\u00adtatet hvor man st\u00e5r i forhold til test\u00adgrup\u00adpa.<\/p><p class=\"firstpar\">&nbsp;Dette betyr at per\u00adson\u00adlighet\u00adstester m\u00e5 normeres p\u00e5 nytt n\u00e5r de blir over\u00adsatt til et nytt spr\u00e5k. Den \u00abbil\u00adlige\u00bb m\u00e5ten er \u00e5 over\u00adsette testen ord for ord og s\u00e5 normere den p\u00e5 nytt, men dette er ofte ikke bra nok for\u00addi forskjeller i nyanser kan gi store utslag selv i en samvit\u00adtighets\u00adfullt utf\u00f8rt over\u00adset\u00adtelse. Ideelt sett kan man beholde den teo\u00adretiske&nbsp;<em>mod\u00adellen<\/em>&nbsp;som en test er basert p\u00e5, men testen som s\u00e5dan m\u00e5 lages p\u00e5 nytt.<\/p><h5 id=\"54_validitet_1\">Validitet<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er ikke uten videre gitt at en test m\u00e5ler det den skal m\u00e5le (s\u00e6rig ikke etter at den er over\u00adsatt fra et annet spr\u00e5k). En tommestokk m\u00e5ler lengde opp\u00adtil etpar meter, men den er ikke god til \u00e5 m\u00e5le hvor gam\u00admel noen er \u2013 det&nbsp;<em>er<\/em>&nbsp;en kor\u00adre\u00adlasjon mel\u00adlom alder og h\u00f8yde, men den er lav og den g\u00e5r mot 0 n\u00e5r alderen er over ca. 16 eller h\u00f8y\u00adden er over ca. 1\u00bd meter.<\/p><p>En test valid\u00aderes for \u00e5 vise eller forbedre<\/p><ul><li>intern kon\u00adsis\u00adtens i sp\u00f8rsm\u00e5\u00adlene (intern validitet)<\/li><li>sam\u00admen\u00adhen\u00adgen mel\u00adlom sp\u00f8rsm\u00e5\u00adlene og vari\u00adab\u00adlene som skal m\u00e5les (ekstern validitet)<\/li><li>om testen forut\u00adsi\u00ader det den er ment \u00e5 for\u00adtusi (kri\u00adterieva\u00adliditet)<\/li><\/ul><p>Validitet er ikke noe enkelt begrep. Det omfat\u00adter forskjel\u00adlige tiln\u00e6r\u00adminger og metoder som er nok\u00ads\u00e5 unike for denne type test\u00ading. Det er f\u00e5 tall som kan gies som resul\u00adtat av en valid\u00ader\u00ading, men tall som b\u00f8r oppgis er<\/p><p><strong>Chron\u00adbachs alfa<\/strong>&nbsp;som er et tall mel\u00adlom 0 og 1. Det b\u00f8r v\u00e6re over 0.8. Det vis\u00ader i hvor stor grad sp\u00f8rsm\u00e5l som er ment \u00e5 m\u00e5le samme begrep, fak\u00adtisk gj\u00f8r det.<\/p><p><strong>Predik\u00adtiv validitet<\/strong>&nbsp;som oppgis som et tall mel\u00adlom 0 og 1. Det b\u00f8r v\u00e6re over 0.8, eller i hvert fall ikke stort lavere. Det vis\u00ader hvor n\u00f8yak\u00adtig testen m\u00e5ler det den skal forut\u00adsi.<\/p><p><strong>Kri\u00adterieva\u00adliditet<\/strong>&nbsp;som ogs\u00e5 oppgis som et tall mel\u00adlom 0 og 1. Det uttrykker forhold\u00adet mel\u00adlom hvilket resul\u00adtat testen gir og hva den skal m\u00e5le. Kri\u00adterieva\u00adliditet kan v\u00e6re et tvil\u00adsomt begrep for\u00addi det ikke alltid er mulig \u00e5 m\u00e5le kri\u00adteri\u00adet n\u00f8yak\u00adtig. I noen sam\u00admen\u00adhenger (men ikke alle) kan man reg\u00adne ut rimelig n\u00f8yak\u00adtig hvor sikker man kan v\u00e6re p\u00e5 at man har et godt m\u00e5l p\u00e5 kri\u00adteri\u00adet. I andre til\u00adfeller er det ikke noen tvil.<\/p><p>Per\u00adson\u00adlighetsm\u00e5ling og per\u00adson\u00adlighetsmod\u00adel\u00adler\u00ading er sv\u00e6rt vanske\u00adlig \u00e5 sette seg inn i. Hele faget hvil\u00ader p\u00e5 sta\u00adtis\u00adtiske analyser av empiriske obser\u00advasjon\u00ader. Selv om matem\u00adatikken som lig\u00adger bak van\u00adligvis er forholdsvis enkel krev\u00ader meto\u00addene ofte et uvant tanke\u00adsett.<\/p>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d82d69b e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"d82d69b\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f998b63 elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"f998b63\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t<style>\/*! elementor - v3.21.0 - 25-04-2024 *\/\n.elementor-widget-image{text-align:center}.elementor-widget-image a{display:inline-block}.elementor-widget-image a img[src$=\".svg\"]{width:48px}.elementor-widget-image img{vertical-align:middle;display:inline-block}<\/style>\t\t\t\t\t\t\t<figure class=\"wp-caption\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a href=\"http:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png\" data-elementor-open-lightbox=\"yes\" data-elementor-lightbox-title=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting\" data-elementor-lightbox-description=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting\" data-e-action-hash=\"#elementor-action%3Aaction%3Dlightbox%26settings%3DeyJpZCI6MTE4MzgsInVybCI6Imh0dHBzOlwvXC93d3cuZ3JlbmRlbC5ub1wvd3AtY29udGVudFwvdXBsb2Fkc1wvc2l0ZXNcLzdcLzIwMjRcLzAxXC9EQUxMXHUwMGI3RS0yMDI0LTAxLTE2LTA4LjA2LjEzLUEtY29uY2VwdHVhbC1hbmQtZW5nYWdpbmctaWxsdXN0cmF0aW9uLXJlcHJlc2VudGluZy10aGUtdGhlbWUtb2YtcGVyc29uYWxpdHktdGVzdGluZy1hbmQtdGhlLWNvbXBsZXhpdGllcy1pbnZvbHZlZC1pbi1tZWFzdXJpbmctaHVtYW4tcGVyc29uYWxpdHkuLVRoZS5wbmcifQ%3D%3D\">\n\t\t\t\t\t\t\t<img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"1792\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png\" class=\"attachment-full size-full wp-image-11838\" alt=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting, ved DALL-E 3\" srcset=\"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png 1792w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-300x171.png 300w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1024x585.png 1024w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-768x439.png 768w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1536x878.png 1536w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-18x10.png 18w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1320x754.png 1320w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-150x86.png 150w\" sizes=\"(max-width: 1792px) 100vw, 1792px\">\t\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<figcaption class=\"widget-image-caption wp-caption-text\">Om gyldighet og ugyldighet i per\u00adson\u00adlighet\u00adstest\u00ading<\/figcaption>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Per\u00adson\u00adlighet\u00adstester blir brukt i stadig flere sam\u00admen\u00adhenger. Reak\u00adsjonene p\u00e5 bruk av slike tester ser ut til \u00e5 ha en ten\u00addens til \u00e5 variere mel\u00adlom blank avvis\u00adning og ukri\u00adtisk god\u00adtagelse. Det er naturligvis for\u00adnuftig \u00e5 v\u00e6re like skep\u00adtisk til per\u00adson\u00adlighet\u00adstest\u00ading som alt annet. I denne artikke\u00adlen kom\u00admer jeg ikke desto min\u00addre kom\u00admer til \u00e5 argu\u00admentere for [\u2026]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"wp_typography_post_enhancements_disabled":false,"footnotes":""},"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=294"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11849,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions\/11849"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}