Det forskningen fra Skinner & Epstein viser, er at kreativitet handler om fire hovedfaktorer som det går an å forstå og å trene seg opp i.
Å fange opp
Kreative mennesker lærer seg måter å fange opp kreativiteten sin når den dukker opp – alt fra å gå rundt med notatblokk for å få med seg kreative innfall, til å ha papir og blyant klart ved skriveboret, til det å ha mulighet til å sette seg ned og jobbe når kreativiteten er der. Vi har kreative innfall hele tida, men vi ser ikke hvor mange og nyttige de er før vi lærer oss å legge merke til dem og å fange dem.Å utfordre
Kreativitet fordrer generering av atferd. En måte å generere atferd på er å sette seg selv i vanskelige situasjoner og prøve å løse dem. Utfordringen er å unngå at frustrasjonen får en til å gi opp. Her treng det rett og slett bare trening.Å utvide
Jo mer du kan, desto mer kreativ er du – og siden kreativitet har røtter i mangfold, er variasjon i atferd en nøkkel til kreativitet. Lær deg ting du ikke kan, og gjerne ting som ikke har noe med jobb å gjøre. Kreative mennesker har i det minste overflatekunnskap om veldig mange emner. Hvis du har underordnede som ønsker seg kurs i kurvfletting eller middelaldersk rørleggerkunst, så er det ikke sikker det er ei dårlig investering å la dem få det.Å omgi seg
Én måte å generere atferd på, er å sørge for å holde omgivelsene varierte – både ved å omgi seg med mange ting, og ved å skifte dem ut regelmessig. Det er ikke uten grunn at kreative mennesker har fargerike arbeidsplasser. Dette er naturligvis dårlig nytt for de som liker minimalistiske kontorlandskap, men de fortjener da sannelig dårlig nytt også.Veien videre
Det er naturligvis mer til det enn dette – teorien er omfattende og basert på forskning som daterer seg helt tilbake til femtitallet. Men det som er viktig å merke seg her, er at det som skiller kreative mennesker fra andre er at de har lært seg disse teknikkene, og at andre som bruker disse (og andre) teknikker blir kreative. En ting som er frustrerende når man leser om kreatvitet i pressen er at så mange later til å være fornøyd med å dele sine egne erfaringer uten å sette dem i sammenheng med et større rammeverk som kan utvikles. Det er ikke nødvendig å sitte på hver sin stein og synse, det finnes faktisk solid og etterprøvbar kunnskap der ute.