Kun­st, kul­tur, pynt – har som fellesnevn­er at det er unød­vendig. Vi klar­er oss fint uten. Så hvor­for omgir vi oss med sånt? Det første spørsmålet jeg gir til klien­ter som net­topp har fly­t­tet ut av et forhold, er: Hvor­dan ser det ut der du bor nå? Grun­nen til det er enkel. Krop­pen vår – vi – går lett i forsvar. Når vi går i forsvar, blir vi stres­set. Krop­pen vår er ikke laget sånn at vi lett kan tenke oss til å falle til ro. Den rea­ger­er på fares­ig­naler. Og den rea­ger­er på sig­naler om at det ikke er noen fare. Når vi skal stresse ned, og holde stresse nede, er det klokt å ha ting rundt deg som min­ner krop­pen om at her er det rom for å gjøre ting som er unød­vendig. Duk på bor­det. Gar­diner i vin­duene. Stearinlys. Alt dette min­ner oss om at det som er farlig må være langt unna. Er du kom­met i en krise – sørg for at hjemme ser det ikke bare OK ut, men litt utover det som er nød­vendig. Det skal ikke bare være ryd­dig (selv om det også kan være vik­tig). Det kan gi ytterligere stress å ordne sånt på top­pen av alt annet, men sannsyn­ligvis kjen­ner du en per­son som kan hjelpe deg å få ting til å se OK ut. De som kan sånt synes ofte det er koselig å hjelpe andre. Jeg snakker ikke om Feng Shui eller Bauhaus. Du får alt du trenger på Ikea. [/fusion_text][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]