Vi blir stres­set for­di vi blir født inn i en ver­den som ikke lign­er på den vi er laget for. Vi er laget for å over­leve på savan­nen i Afri­ka for hun­dretusen­vis av år siden.

Nå vet vi ikke så mye om hvor­dan det var å leve på savan­nen i Afri­ka for 100 000 år siden, men vi kan anta litt på bak­grunn av hvor­dan vi er bygget opp. Vi kan f.eks. anta at far­er van­ligvis var kort­varige og ofte dødelige, og at det var dårlig med mat. Dette kan vi utlede fra hvor­dan sen­tral­nervesys­temet vårt er bygget opp.

Hvorfor vi blir føler stress, ved Midjourney
Hvor­for vi blir føler stress

Sen­tral­nervesys­temet reg­ulerer mangt og meget. Det reg­ulerer blant annet hvor­dan vi rea­ger­er på trusler og far­er. For dette for­målet kan vi si at det er bygget opp i to avdelinger (egentlig tre, men det ser vi stort på her): Det sym­pa­tiske (sym­pa­ti­cus på fint) og det parasym­pa­tiske (parasym­pa­ti­cus på fint).

Sym­pa­ti­cus reg­ulerer hvor­dan vi rea­ger­er på far­er og trusler — og hvor­dan vi rea­ger­er når vi møter men­nesker. Hvis vi vær­er fare, gjør vi oss klare for å sloss, fryse eller stikke av. Det blir satt i gang pros­ess­er, og disse pros­essene kan vi bl.a. føle som endringer i puls og pust, og oppleve som frykt.

Parasym­pa­ti­cus reg­ulerer avs­lap­n­ing, innhent­ing og gjenopp­byg­ging av krop­pen og er aktiv når vi ikke opplever noen trusler, og det bør jo være mesteparten av tida..

Det krop­pen vår er laget for, er at farlige situ­asjon­er ikke skal vare lenge. Når sym­pa­ti­cus er aktivert, blir parasym­pa­ti­cus slått av, og omvendt. Hva skjer da der­som krop­pen opplever at vi er under angrep hele tida? Jo, da får ikke parasym­pa­ti­cus gjort jobben skikke­lig for­di sym­pa­ti­cus er aktivert hele tida.

Vi får ikke gjenopp­bygget oss der­som krop­pen hele tida tror den er under angrep. Vi får ikke sove — eller vi sover uten å bli uthvilt. Fordøyelsen svik­ter — vi leg­ger på oss eller vi spis­er ikke. Kon­sen­trasjon og hukom­melse svik­ter.

De sig­na­lene som krop­pen rea­ger­er på og som gjør at den tror den er under angrep, er ikke slike sig­naler som vi forstår intellek­tuelt. Der­for hjelper det ikke bare å tenke at det ikke er noen gode grun­ner til å være stres­set. Krop­pen må fortelles dette på andre måter. Det er dette ter­apeuten hjelper til med. En av meto­dene er mind­ful­ness.